Xocai truer bloggere

Ja, det skulle vel noe slikt til for at jeg skulle gidde å skrive et lite innlegg på en nesten død blogg, men dette hisset meg opp over all forstand, så her må jeg bare gjøre det jeg kan.

Dette er en en helt utrolig historie om hvordan sjokoladefirmaet Xocai har truet enkelte bloggere til å fjerne kritiske bloggposter om denne sjokoladens påståtte fortreffelighet. Heldigvis har vi slike folk som Tjomlid, som nekter å la slikt forbigås i stillhet og min bloggpost er altså bare laget for å lenke til hans.

Jeg kan ikke sterkt nok oppfordre folk til å lese dette!

Først en lenke til Tjomlids blogg der han forteller hva som skjedde i forbindelse med de to bloggpostene som ble fjernet.

http://tjomlid.com/?p=6650

Lenke til bloggpostene som ble fjernet fra den opprinnelige bloggen:

http://tjomlid.com/?p=6659

http://tjomlid.com/?p=6654

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sånn kan det gå

Hverdagen stjal sjelen hennes.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hun uten sko

Jeg sa det var på tide, men hun visste ikke hva klokken var. Det var nok derfor hun tok av seg skoene og gjemte nøkkelen. Som jeg har lett etter den nøkkelen. Oppe, nede, alle steder. Ikke finner jeg låsen heller. Alt er umulig. Og hun går bare der med det rare smilet sitt. Uten sko.

Kan man jage noen som ikke har sko? Uten å bli tiltalt for hjerteløshet og kanskje mord? Jeg tenker mye på det. 

Jeg har begynt å drømme om natten. Drømmer som fortsetter natt etter natt og som gjør at dagene og letingen foregår i en nesten ubevisst tilstand.

Jeg savner vinden. Den som kommer i harde kast og trenger seg inn gjennom utette vegger på jakt etter gammelt støv og avispapir den kan leke med. Det virker sannsynlig at noe vil dukke opp om noen kunne gjøre noe med alt dette støvet.

Det er støv på skoene hennes også. Jeg har ikke rørt dem.

Av og til tar jeg henne med ut i rommet hvor skoene står, men hun ser ikke på dem. Jeg tror ikke hun vet at de er hennes lenger.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Rognebær

Da jeg var liten lurte jeg lillesøsteren min til å spise rognebær hver eneste høst.

– Se så fine og røde de er, kjempegode!

Og hun spiste.

Den umiddelbare grunnen var selvsagt at jeg likte de rare uttrykkene hun fikk i fjeset sitt, dessuten var det alltid fint å få bekreftet at jeg var smartere enn henne.

Resten av året brukte jeg til å skremme henne. Eller lure henne. Eller erte henne. Eller nekte å leke med henne. Stakkars unge.

Så kom vi i tenårene og begynte å hate hverandre. Inderlig. Det var ikke en gang lov til å se på hverandre. Det kunne være grunn til  kraftig utskjelling som nesten alltid endte med at mamma ble hysterisk og sendt oss inn på hvert sitt rom med beskjed om Å IKKE KOMME UT IGJEN FØR VI KUNNE OPPFØRE OSS! Ja, jeg vet det. Caps lock. Men det måtte til.

Etter noen år med rent hat flyttet jeg hjemmefra og ble nesten øyeblikkelig mildere stemt overfor min lillesøster. Merkelig, gitt. Hun var jo egentlig ikke noe mindre ufordragelig.

Rett før jul i år flyttet lillesøsteren min inn i sitt eget hus. En liten rødmalt stue i skogkanten som hun har bygget nesten helt selv. Hun har saget tømmer, støpt såle, snekret, sparklet, malt, lagt gulv og belegg. Jeg vet at hun har vært enorm sliten og at det har vært tunge tak, men nå bor hun altså der og jeg er fryktelig stolt av henne.

Så kjære lillesøster, denne bloggposten er til deg. Du er en utrolig fin lillesøster og jeg er overlykkelig over å ha fått deg som nabo!

bilde-298.jpg
Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Den aller beste bloggposten

Jeg skrev den i natt. Den var så utrolig god. Rev leseren med fra første stund, holdt spenningen på  et høyt nivå gjennom flerfoldige avsnitt og slutten var helt fantastisk.

I dag tidlig hadde jeg glemt den. Sukk.

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Kunnskap og hukommelse

Ute på nettet finnes det utrolig mange smarte mennesker. Uansett hva man snakker om eller diskuterer så vet de best.

Ja, de gjør virkelig det! De vet best.

De dynger meg ned med faktaopplysninger og ufattelige kunnskaper. Og det går fort. Fortere enn jeg tror det går an å google.

Ikke det at jeg googler særlig fort, belemret med analog linje som jeg er, men disse faktaopplysningene kommer så lynkjapt at jeg tror det er fysisk umulig for et menneske å google så fort uansett om de har det bredeste bredbåndet i verden.

Konklusjonen min er at de går rundt med alle disse opplysningene i hodene sine. Det er imponerende.

Jeg vet også noe. Problemet er at jeg ikke vet det så nøyaktig. «Det var noe med en eller annen som jeg ikke husker navnet på, men det var en mann,  som gjorde et eller annet som det er litt vanskelig å forklare i et eller annet årstall som jeg nok har glemt, men jeg tror det var på åttitallet.»

Sånn er det oppi hodet mitt. Det gjør seg ikke i en diskusjon.

Kanskje det er derfor jeg har en mani når det gjelder oppslagsbøker, leksikon og andre artige faktautgivelser? Enten har jeg det i en bok, eller så har jeg det ikke.

Også er det jo internett, da. Det er fint. Søkemotorer er en velsignelse.

Har jeg forresten nevnt at jeg bor 17 meter for langt ute i skogen til å kunne få bredbånd? 17 jævla meter!

Sånt glemmer jeg ikke.

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Verden er nede

Tenk deg at du våkner om morgenen. Strekker deg bedagelig i sengen før du stikker bena frem fra dynen for å putte dem i tøflene du satte der i går kveld.

Til din store forskrekkelse vifter pailabbene dine bare rundt i løse luften. Du stønner oppgitt

-Å, nei, ikke nå igjen.Verden er nede. «Forbidden. You don’t have permission to enter this world. Please try again later.»

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer