I hvilket perspektiv ser du verden? Fra hvilket ståsted? Ut i fra yrket ditt? Sivilstanden? Hobbyen din? Har du overblikk over verden? Mestrer du den? Skjønner du den store sammenhengen?
Jeg bare undres. Det er nesten alltid det jeg gjør. Og etter som årene går undres jeg mer og mer.
Jeg kommer til å ende opp som meget underlig.
Noter 
Undring er sunt for sjela.
Jeg er enig i det. Egentlig. Men da jeg var rundt atten undret jeg meg syk. Virkelig syk. Plustelig hadde jeg ingen svar. Alt jeg trodde på forsvant og jeg måtte finne andre steder å sette føttene mine.
Og nå henger jeg her i stortåa, liksom.
Uffdå. Men det er forskjel på å undre sg sjuk og å berre undre seg.