Jeg må kjøpe meg en annen bil. Det er ingen vei utenom. Min kjære, gamle Sierra 87 kommer aldri i livet til å takle enda en EU-kontroll.
Jeg har spart penger til en ny bil. Ja, ikke nyny, da, men nyere i hvert fall. Det hjelper ingenting. For jeg vil ikke ha ny bil! Jeg vil ha den jeg har.
Men så er det det at det er hull i den. Det er rusthull i alle dørene, og for et par måneder siden var det noen som kjørte på den ene bakdøren slik at den ikke går an å åpne mer. Bakluken er det også noe rart med. Den lukker seg av og til av seg selv. Helst når jeg har hodet i mellom. Også er det et lite hull i bensintanken. Veldig lite. Jeg må bare huske å aldri fylle mer en halv tank og parkere i oppoverbakke. Jeg kjører alltid rundt med reservekanne i bilen, for av og til bestemmer den seg for å lekke mer enn ellers.
Så er det noe med vindusviskerene. Etter et brutalt overgrep, der noen pøbler RØSKET viskerene av, har bilen min på en måte fått et vanskelig og konfliktfylt forhold til vindusviskere. Den vil rett og slett ikke ha dem på. Noen ganger bestemmer den seg for å kvitte seg med dem midt på motorveien. Svupp! Borte vekk. Det er litt farlig, for da ser jeg jo ingenting. Så nå har jeg sluttet å kjøre på motorveien.
Den går ikke på tomgang. Det gidder den bare ikke. Den stopper med en gang jeg trår inn kløtsjen. Det er tungvindt å holde det høyre benet både på bremsen og gassen samtidig, slik at man kan holde turtallet på et par tusen omdreininger, samtidig som man forsøker å stoppe. Det er ikke mulig å gjøre dette på en elegant måte.
Bilen min har ekstrautstyr. Det er to ting. Alarm og kassettspiller. Alarmen virker veldig godt, det er bare det at den ikke er kompatibel med meg. Så nå har en veldig klok mann (takk, Tor) programmert den til ikke å virke. Det var en stor lettelse, ikke bare for meg, men for hele bygda.
Kassettspilleren virker også. Det er bare så vanskelig å få tak i kassetter. Men jeg spiller cd-ene mine over på sånne kassetter som man kan ta opp på, så det går helt greit.
Men jeg liker bilen min. Jeg er vant til den. Og dessuten bruker den nesten ikke olje. Så!
Noter 
Inntil for et års tid siden hadde jeg en Toyota Corolla ’87-modell (fred være med henne).
Jeg måtte bytte henne ut med en ’90-modell Mazda. Jeg klagde til noen om at denne nye ikke hadde personlighet, som den forrige, hvorpå denne noen sa (sarkastisk?) at det ville nok ikke ta lang tid før jeg greide å gi denne nye personlighet heller.
Og det ser ut til å være sant.
Er det virkelig sant? *øyner håp*
Det er helt sant. Jeg nevner i fleng små skjønnhetsfeil som har dukket opp etter at hun kom i min besittelse:
-Sentrallåsen har sluttet å fungere
-Varmetråden i bakvinduet virker sjelden. De er en smule uforutsigbare.
-Bensinmåleren viser tom når det «bare» er 40 liter igjen.
-En lampe som indikerer at lysene må slås på lyser hele tiden. Selv om lysene står aldri så mye på.
-En gummilist i bakdøren er løs og henger ned.
Jeg håper dette var betryggende.
Du er ikke interessert i å selge den, vel?
Nei, er du gal. Jeg kjøpte den for 30 000. Nå er listeprisen ca 10 000. Det ville jo vært å kaste penger ut av vinduet!
Den blir jo tross alt bare bedre og bedre.
Jeg har en Sierra 86 som jeg desperat prøver å bli kvitt. Bremesen funker visst ikke, men ellers er den god som gull. Uten alarm, men MED stereoanlegg som har magasin til seks cd’er liggende bak i bagasjerommet. 3000 kroner så er den din, og så beholder du den andre til delebil? Kjempedeal!!!