Hun uten sko

Jeg sa det var på tide, men hun visste ikke hva klokken var. Det var nok derfor hun tok av seg skoene og gjemte nøkkelen. Som jeg har lett etter den nøkkelen. Oppe, nede, alle steder. Ikke finner jeg låsen heller. Alt er umulig. Og hun går bare der med det rare smilet sitt. Uten sko.

Kan man jage noen som ikke har sko? Uten å bli tiltalt for hjerteløshet og kanskje mord? Jeg tenker mye på det. 

Jeg har begynt å drømme om natten. Drømmer som fortsetter natt etter natt og som gjør at dagene og letingen foregår i en nesten ubevisst tilstand.

Jeg savner vinden. Den som kommer i harde kast og trenger seg inn gjennom utette vegger på jakt etter gammelt støv og avispapir den kan leke med. Det virker sannsynlig at noe vil dukke opp om noen kunne gjøre noe med alt dette støvet.

Det er støv på skoene hennes også. Jeg har ikke rørt dem.

Av og til tar jeg henne med ut i rommet hvor skoene står, men hun ser ikke på dem. Jeg tror ikke hun vet at de er hennes lenger.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til Hun uten sko

  1. Avil sier:

    Oi? Liv i bloggen?

  2. n sier:

    Nåja. Liv og liv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s