Forumlivets faser

I mange år har jeg levd deler av livet mitt på forskjellige lukkede fora rundt i internettverdenen. Det har artet seg omtrent slik:

Fase 1. Den paranoide fasen.

Man er meget skeptisk til å gi fra seg noe som kan minne om personlige opplysninger. Man lyver litt om hvor man kommer fra og fødselsdatoen og slikt. Det er best å være på den sikre siden. Alle har jo hørt nettpsykoer. Man ser på nettlivet som en uvirkelig verden og har klare skillelinjer mellom URL og RL.

Fase 2. Hurra, jeg er anonymfasen!

Man kommer til et punkt der man innser at siden man har kamuflert sin identitet så godt, så gir det en helt utrolig frihetsfølelse. Man kan fortelle ting om seg selv som man kanskje ikke har satt ord på før en gang. Det er jo uansett ikke noen som vet hvem du virkelig er.

Fase 3. Tidstyvfasen

Alle bestemmer seg på et eller annet tidspunkt for å forlate forumlivet. Det tar for mye tid, man sitter for mye på rumpa og taster, man er er lei av å skrive med de samme folkene dag ut og dag inn, uansett grunn så slutter man. Sletter brukernavn, slår av dataen og går frimodige ut i RL  igjen. Dette er en fase de fleste gjennomgår mer enn én gang.

De fleste kommer tilbake ganske fort.

Fase 4. Erkjennelsesfasen

Du er hekta. Du innser at å slutte ikke er tingen, egentlig må du bare moderere deg litt. Ikke sitte så ofte, ikke så lenge. Det sklir ut. Du erkjenner at du er forumist på din hals. Du klarer ikke helt å holde URL og RL fra hverandre. Du får venner.

Fase 5. Kaste maskenfasen

Selv om man under «Hurra, jeg er anonymfasen» utleverte de mest intime og pinlige detaljer om seg selv, blir man etterhvert slappere og slappere med kamufleringen. Man utleverer både fornavn, etternavn og gårds- og bruksnummer dersom noen spør. Telefonummeret deler man rundhåndet ut til de som vil ha. Man legger ut bilder av seg selv, huset, ungen, kjæresten og innholdet i kjøleskapet. Alle vet når du har bursdag.

Nå er jeg spent på Bloggingens Faser.

Publisert i Uncategorized | 12 kommentarer

Vepsen Vibeke

Det denne siden mangler er bilder. *lyspære*

Disse tok jeg i sommer. En hjemløs liten veps som snek seg inn under skrivebordet mitt og ville bo der.

veps.jpg

 Disse bildene ble så skarpe at jeg kan se at Vibeke sliter litt med grove porer.

v21.jpg

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Frihet

Det er fremdeles lov å bygge fuglebrett uten byggetillatelse. Det forutsetter selvfølgelig at fuglebrettet er under 15 m2 og ikke er til sjenanse for naboene.

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Engler daler ned i skjul

Prinsessen som tror på engler får gjennomgå. Alle mediekåte individer uten respekt for seg selv mener noe om en sånn prinsesse, og de mener det med store, stygge bokstaver som gjør at prinsessen blir lei seg og må gjemme seg litt.

De som bare tror på jomfrufødsler og at det går an å gå på vannet og slikt, de kan godt sitte på en trone, ja, de kan til og med få lov å styre hele Norge. Vi synes til og med at det er fint at de tror på sånt.

Men å tro på engler! Har vi noensinne hørt på maken? Pføy!

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

En god gjerning

Fryd, den furien, har tagget meg.

Siden jeg ikke har for vane å gå rundt og gjøre gode gjerninger i hytt og vær, har jeg virkelig måttet anstrenge meg i dag. Heldigvis falt gjerningen ned i fanget på meg og dagens bloggpost var reddet.

Jeg lager en basar. En basar hvor pengene skal gå til et dårlig utstyrt grendehus i bygda. Det skal være en god gammeldags basar med lodd på bok og åresalg. Premiene skal være husflid og opplevelser. Jeg tror det blir morsomt.

Basarer er egentlig et arrangement som er blitt kraftig nedvurdert i våre dager. Jeg husker den boblende fryden i magen fra da jeg var åtte år og skulle på basar. Mamma hadde pyntet seg og luktet så sterkt parfyme at den gamle Cortinaen vår, den med «skinn»setene som var iskalde om vinteren og glovarme om sommeren, luktet som en syndens bule (ikke  det at jeg visste hva en syndens bule var da jeg var åtte, men det var nok likevel det den luktet som) og jeg ble så kvalm at jeg måtte ha vinduet åpent enda det var tredve kuldegrader ute og jeg kunne bli syk til jul.

Bedehuset, som var åstedet for de fleste basarene, lå bare et par steinkast unna (alle bedehus på sørlandet ligger bare et par steinkast unna), så jeg rakk ikke ikke å få så mange kuldegrader ned i lungene at jeg ble syk til jul. Merkelig at det alltid var den store fryktelige tingen. Å bli syk til jul. Verre kunne det liksom ikke bli.

Inne på bedehuset luktet det bonevoks, tåfis, nykokt kaffe og enda mer parfyme. Stemningen var oppstemt og litt elektrisk, og det var såvidt jeg hadde tid til å stå stille for at mamma skulle få skiftet av meg støvelettene og satt på meg penskoene.

Så var det rekognoseringen av gevinstbordet. Det var så mye fint! Duker og votter og grytekluter og sokker. Også dukken! Dukken med alle klærne som var så utrolig fine og tenk, tenk! om man bare kunne vinne den. Men det gjorde man jo aldri. Der var bare de gamle damene som vant dukkene. Alltid.

Den andre store tingen på gevinstbordet var FRUKTKURVEN. Bananer, pærer, epler og appelsiner, og innimellom all frukten var det stukket masse sjokolade, det var ikke alltid så lett å se, for hele herligheten var omsorgsfullt pakket inn i knitrende cellofan med rød sløyfe og tutt på toppen. Vi vant aldri fruktkurven heller.

Alle de voksne hadde laget pyntemat hjemme, den ble medbrakt i store kakebokser av blikk også kjøpte vi brus og kaffe og hele salen luktet av kokt egg og det var så fint alt sammen.

Så nå lager jeg basar.

Også utfordrer jeg Slokdalsfjellkjerringa til å gjøre en god gjerning og blogge om den i morgen.

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Meme om bøker

Jeg er blitt tagget. Ikke det at jeg egentlig vet hva det betyr. Jeg satser på at det betyr at man blir linket til, eller noe. For det vet jeg i hvert fall hva betyr.

1) Hvor mange bøker eier du?

Det var et rasende godt spørsmål. De fleste av bøkene mine ligger i kasser i påvente av bokhyller. Jeg har omtrent tyve store kasser med bøker. Jeg antar at det er mellom tyve og førti bøker i hver kasse. Det blir omtrent sekshundre, tenker jeg. I tillegg har jeg jo noen på utlån. Kanskje femti. Også har jeg ca hundreogfemti stående fremme i den enslige bokhylla jeg har. Jeg har altså rundt åttehundre bøker.

Ja, for vi skal vel ikke regne med de vi har glemt å levere tilbake på biblioteket? *flau*

 2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Skjult mønster av André Bjerke

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Sommer 2005 av Tove Nielsten

4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Åh. Ikke lett.

Markens grøde av Hamsun

Trilogien om Arn av Jan Guillou

Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo

Trilogien om Flicka av Mary O’Hara

En beretning om blindhet av José Saramago

5) Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blogg

Ok. Jeg sender stafettpinnen videre til  Allikin og gyrken. Noe som egentlig er litt sleipt siden jeg er livredd for at de har tatt bloggpause.

Nå er jeg temmelig sikker på at jeg også har tagget noen. *stolt*

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer

Tørke

De svever i sirkler, som gribber over et halvdødt dyr.

Noen, de grådigste, lander og kjører det spisse nebbet sitt i meg. Raskt. Jeg rekker ikke slå, langer bare ut en slapp arm for å vise at det er liv i meg. Fremdeles.

De kakler. Gribber kakler da ikke? Kaklekaklekakle. Hvis ikke jeg dør av at de spiser på meg, så blir jeg gal av kaklingen.

De kakler inn i øret mitt. Inntrengende, skjærende og vondt. Kakler og hakker.

Hvorfor går de andre bare forbi? Ser de ikke at jeg ligger her?

Publisert i Uncategorized | 3 kommentarer