Skarru ha juling?

Jeg er så sint! Det er uhyre plagsomt. Det skal så lite til for å få adrenalinet i kok akkurat på denne tiden av måneden. Det er nesten godt at jeg av og til kan føle et berettiget sinne og ikke bare et generelt raseri som ligger og ulmer i bakhodet hele tiden.

Denne gangen har jeg noen å være sint på. Det får jeg prøve å være lykkelig for. Grmpf.

Det tok meg forresten en evighet av år før jeg skjønte at jeg hadde PMS, jeg har så liten selvinnsikt at det nesten er skremmende. Jeg blir veldig imponert av folk som klarer å analysere følelsene sine ned til minste detalj, som alltid er klar over hva som setter i gang spesielle følelser og som har et åpent forhold til seg selv.

Nesten alt kommer som et sjokk på meg. Jeg vet stort sett aldri hvordan jeg kommer til å reagere på ting. Heldigvis har jeg venninner som kjenner meg og kan fortelle meg hva jeg føler.

Jeg har kanskje blitt litt bedre med årene. Nå hender det jeg skjønner hvorfor jeg er deprimert, sint eller søvnløs helt av meg selv. *stolt*

Nå høres det ut som om jeg til stadighet går rundt med depresjoner og uforløst sinne, men slik er det heldigvis ikke. Jeg er nesten alltid lykkelig bevisstløs. Jeg lever i løse luften og tror og mener det jeg føler, uten at jeg nødvendigvis vet hvorfor.

Det er et fint liv.

Reklame