Det sies at lykken er flyktig. Alle er på jakt etter den i en eller annen form. Noe som tilfredsstiller eller beriker.
Kan man fortjene å være lykkelig? Kan man kreve det?
Hva skal til for at man blir lykkelig?
For meg er lykken ro.
Jeg trenger nesten ingenting av materielle goder. Dårlige tider har lært meg det.
Jeg trenger ikke lidenskapelige, himmelstormende kjærlighetsforhold, de fører ofte for mye vondt med seg.
Karriere er et ord som for meg er synonymt med offer og press.
Jeg trenger å vite at de jeg elsker har det godt. Og at jeg kan si, tenke og gjøre hva jeg vil.
Dessuten trenger jeg ensomhet.
Jeg synes egentlig jeg har ganske høye krav, likevel er jeg nesten alltid lykkelig. Utrolig!
Utsikt over ensomheten min.
Noter 
Kanskje du bare har funnet kjernen? Roen fjerner en del støy, og når det er mindre støy så blir det tydeligere hva som er viktig og hva som ikke er det?
Hm
Kanskje flere hadde hatt godt av litt mer ro i livet sitt. *grubler*
Jeg tror du har rett. I hvert fall er jeg slik. Støy, stress og folk over alt gjør at jeg ikke klarer å tenke klart.
Når det er sagt så er det ganske nødvendig for meg å omgi meg med masse mennesker av og til også. Men til daglig er det nok best for meg å være her oppe i skogen. He-he…
Du får si fra når du har grublet deg frem til at du skal flytte på landet og hengi deg til roen, så skal jeg egenhendig forære deg en tomt.
Som du ser på bildet så er det plass til et par til her oppe.
Jeg savner ro nå, og jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig.
Om et års tid er gjestehuset i skogkanten ferdig og da kan slitne bloggere komme hit og søke roen.
Som om jeg kom til å gi dem et øyeblikks fred. *knegg*
Så lenge vi hadde hatt noe å varme oss på.
Det hadde vi nok hatt.
Jeg takker ja.
Så flotte ord.
Jeg gleder meg så utrolig til å flytte tilbake til ensomheten.